Påskeliljer

Påskelilje (Narcissus pseudonarcissus) var kulturplante i England på 1200-tallet, og i Danmark og Sverige på 1500-tallet. I Bergen blomstret påskeliljene allerede sist på 1500-tallet, og i dag blomstrer de over alt- i krukker og verandakasser, i kommunale bed og på skivebordet.

I sørhellinga utenfor Thaulows hus kommer påskeliljene frem i begynnelsen av april. De står i en bakke med gammelt gress, og er tydelige mot det gråbrune og visne fjorårsgresset. De er ikke store, men til gjengjeld er det mange av dem. Påskeliljene tilhører ikke villsauenes diett og får stå i fred for dem. Folk er til tider en verre fiende, en del gule skjønnheter ender nok i vaser på kjøkkenbord.

Påskeliljene på Bragdøya er av den gamle, fylte sorten. I dag er de sjeldne, men forbipasserende kommer ofte etterpå og forteller at akkurat slike påskeliljer hadde deres bestemor i hagen.

I sin registrering av hagevekster og hagebruk på fyrstasjoner, skriver Per Arvid åsen ved Agder naturmusum: Påskeliljer er funnet på følgende fyrstasjoner langs Sørlandskysten: Lyngør, Store Torungen og Homborsund fyr i Aust-Agder; Odderøya, Oksøy, Ryvingen, Hattholmen, Lindesnes og Lista fyr i Vest-Agder.

Du kan lese mer om hva Åsen skriver om påskeliljer her

Vi vet ikke hvem som har plantet akkurat disse påskeliljene. Kanskje har de stått der helt fra Thaulows tid. Kanskje har Henrik Wergeland og Camilla Collett beundret dem om våren. Kanskje har de stått på bordet ved Thaulowfamiliens påskemiddag.

Hvis du vil se påskeliljene i blomst i år, så må du komme deg til Bragdøya i løpet av den nærmeste uka, rusle opp til gården, gå gjennom grinda og opp mot huset. Du møter sikkert noen søyer med nyfødte lam også. God tur!