Mitt første møte med begrepet ”kulturminne”

Beryl Simonsen skriver:
Det var en gang en gjeng som bestemte seg for å starte et kystlag. Det måtte hete Bragdøya kystlag fordi det var her buene befant seg som disse folkene hadde kastet øynene på. At de sto til nedfalls – var det ingen av oss som egentlig la merke til, vi så bare de enorme mulighetene disse bygningene hadde. Heldigvis for det!! Derfor ble det også noe av – når ikke ”fornuften” og ”økonomien” skulle styre dette prosjektet, men bare felles drømmer og felles arbeidskraft.

Det er fortsatt slik at det er dugnadsånden som løfter og viderefører disse drømmene. Og – vi er heldigvis blitt mange flere som kan løfte i flokk.

Men, når jeg tenker på ordet ”kulturminne” kommer jeg på en episode: det må ha vært i 1987/88 tenker jeg. ”Kystlivforeningen Pider Ro” med Jan C. Rosenlund i spissen, hadde bestemt seg for å slutte seg til denne gjengen. De ville ta med seg alle sine robåter som inntil da hadde hatt tilhold i Fidjekilen i Randesund. Båtene skulle få et nytt hjem på Bragdøya. Det hadde det vært et hyggelig miljø i Fidjekilen rundt mange forskjellige robåter – båter fra nord- og vestlandet, og en og annen sørlending, men nå var tiden kommet til å gjøre felles sak.

Det ble bestemt at alle båtene skulle fraktes over til Bragdøya. Og, i riktig fellesskapsånd, ble den ene båten etter den andre fraktet til Auglandsbukta som første etappe. Det var en jevn kolonne av biler med tilhenger som kjørte av sted og da vi hadde samlet en del båter ved brygga på Jaktodden (der sto også søppelcontaineren for båthavna (?!) og skulle lempe av n’te båten, så vi til vår forskrekkelse at folk hadde begynt å samle søppel rundt og i disse, våre vakre og bevaringsverdige båter.

Da trådde Jan til og laget en stor plakat hvor det sto: ”IKKE RØR, DET ER KULTURMINNER PÅ VEI TIL BRAGDØYA”.

Så – veldig ofte er det som er kulturminne for en – søppel for en annen. OG veldig ofte: går det generasjoner mellom disse to måtene å betrakte ting på. Heldigvis har det vært noen som har vært mer framsynt enn andre.