Ukas kulturminne skriver seg fra tidlig på 70-tallet. Fødselen var sånn rundt nittensyttitre, men ut av skapet kom kulturminnet først i nittensyttifem. Baldrian og Musa opptrådte for første gang i offentlighet på Christiansholm festning.
Flere generasjoner av kristiansandere, og utenbys folk også har opplevd trauste Baldrian og hans geskjeftige venn Musa. Når egne barn ble for gamle til å gå med som alibi, lånte vi yngre slekninger, venners barn eller barnebarn for å slippe å vise for verden at vi aldri blir for gamle til å glede oss over Baldrian og Musa. De er over alt - på teateret, i biblioteker, i kulturhus, på festivaler og arrangementer - når de da ikke er på turné. De har også sin egen hjemmeside
Vi traff dem på Bragdøya i dag. Sammen med Giert naturligvis. Han er skaperen, dokkespilleren, turnélederen som sørger for at dokkene opplever de mest dramatiske historier om og om igjen. 100 barnehagebarn og passelig mange voksne var møtt frem. Skårungen barnehage hadde invitert Andungen, Eplehagen og Karuss barnehage til forestillingen. Konsentrasjonen og interessen hos publikum var umåtelig. Snakk om levedyktig kulturminneformidling!
Nå er dokkene også blitt bokfigurer: Baldrian og Musa og lengselen. Tegneren Tirill Valeur Holter-Andersen, Gierts datter, har laget boka, og det er tydelig at hun kjenner sine litterærer figurer godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar