Villsau

Den norske villsauen er enestående i europeisk sammenheng. Den er viktig som genbank, da den har stor variasjon i genmaterialet. De norske villsauene er smekre og har høye bein. De er spenstigere og mer elegante enn de foredlede rasene. Værene har store, krøllete horn, og 10% av søyene kan også få horn. Villsauen tilhører rasen "Korthalede nordeuropeiske høylandsauer". Disse var vanlige før - før de foredlede sauerasene overtok på slutten av 1800-tallet. Flere ganger har rasen holdt på å dø ut. Lars Erling Horgen forteller at det ble aksjonert både på 50-tallet og på 80-tallet for å få rasen til å overleve. Da Norsk villsaulag ble startet i 1995 var det anslagsvis bare 2000 dyr igjen i landet. I dag er det mer enn 30 000 og antallet øker stadig. Stadig flere finner ut at disse kulturminnene klarer seg godt i utmark hele året, holder vegetasjonen nede og får de yndigste lam på vårparten, helt uten fødselshjelp fra mennesker.

Villsauen spiser lyng, mose, rester av urter, tørt gress og i tillegg noe einer om vinteren. Den har utryddet kristornen som var plantet på Bragdøya (uten at noen sørger over den).Tangen i fjæra fornekter den heller ikke – og salter på den måten seg selv. For den smaker helt fantastisk. Noen påstår at kjøttet har litt viltsmak. Lettsaltet eller ferskt, som pinnekjøtt eller lammerull, kanskje aller helst tilberedt i stekegrop med einerkvister, pepper og havsalt.

Ulla har en rekke fargesjatteringer, hvit, brun/svart, svart, grå-blå og grå. Mange av dyrene er flerfargede. Sauene har kort fin bunnull og lange, strie dekkhår. I kvalitet kan ulla sammenliknes med moskusull. Det høye innholdet av vannavstøtende tjærestoffer gjør at vi kan lage plagg som er ekstremt gode i vått og kaldt vær. Sjøvotter lagt av ull fra Bragdøyasauene er det beste du kan kle hendene med. Noe av ulla fra sauene blir spunnet av medlemmene selv, noe spinnes hos Hoelfeldt-Lund i Arnevik. Garnet blir til votter og gensere som holde kystlagsfolk varme gjennom vinteren.

Villsauen røyter og utover forsommeren kan vi finne hele og halve sauefeller i terrenget. En del av sauene blir vanligvis klippet, siden ikke alle røyter samtidig. Bragdøyas sauer nappes og klippes i begynnelsen av juni.