Hva er det som frakter deg fra Kristiansand til Kragerø på 300 000 ”tøff”? Jo, en motorkogg bygd ved Bjerketangens båtbyggeri ved Kragerø i 1952, med en ensylindret 4-hesters FM-motor!
Båten ble kjøpt som ny av min fars onkel, Jens Abrahamsen, som bodde på Furuholmen i Kragerø.
Brukt til jobb- og by-kjøring fram til rundt 1965. Da begynte båteierens alder å tynge. Svinghjulet ble tungt å dra rundt, og Jens gikk over til pråmmen ”Alna”, som ble utstyrt med en ny fin 3hk. Eivinrude. (av den typen som kunne roteres 360 grader, og derfor ikke trengte revers.)
13 sesonger på sjøen og tilhørende vinteropplag under tak i Tallakshavn satt etter hvert sine spor på sjekta. Den årlige båtpuss, som hadde bestått i en grundig samiakkvask og et nytt lag med lakk, hadde etter hvert gitt et stadig mørkere skrog.
Min far fikk båten, og min farmor, onkel Jens`s søster sa: ”Den er jo ”gammal”, og ikke så fin, men dere kan kanskje ha glede av den i et par år?”
Den nye ”rederen” tok båten til Kristiansand. (sjøveien selvfølgelig)
Båten ble omregistrert fra H-4526 til K-7227.
Den første våren i båthavna i Kuholmen ble den skarpt ren for gammel lakk og Owatrol-behandlet etter alle kunstens regler.
Så fulgte en rekke sesonger med utstrakt bruk. - Ettermiddagsturer etter makrell (Fryseboksen som vi leide ved Samvirkelaget ved Solbygg skulle jo fylles), eller søndagsturer i skjærgården i Randesund. Til og med søndagsturer til Lillesand for å kjøpe is!
Tradisjonen med å kjøre båten på ferieturer til Kragerø ble til en viss grad holdt i hevd.
Min far, Per Alf Olsen, kjørte den alene fra Kristiansand til Kragerø i 1968. Notatene hans fra den turen viser at han startet fra Kuholmen lørdag 3. juli kl. 03.25, og ankom Karl Hansens brygge i Kragerø sentrum samme dag kl. 15.25. Altså 12 timer senere! ”Pent vær, lett sydvestlig bris, kjøretid 12t”. En rekord som har blitt stående siden da.
Hjemreisen 3 uker senere, med 3 personer i båten, tok 14 timer og 45 min.
Somrene 1969, 1979,1983,1984, 1986, 1994 og 2007 var igjen båten ”hjemme” på Furuholmen. Hver gang gikk turene sjøveien, og for egen motor. (Bortsett fra sommeren 1979, da vi slepte den fra Kristiansand til Kragerø etter ”Neptun”, skøyta til Erik.)
En 4 hestekrefters motor får imidlertid lett en stri tørn når vinden er kontrari. Sommeren 2007 tok det 24 timer å tilbakelegge den samme strekningen.
Et nytt generasjonsskifte på eiersiden skjedde gradvis på begynnelsen av 1980-tallet ved at jeg fikk overta båten.
Som eier fikk jeg også anledning til å stifte nærmere bekjentskap med Bragdøya. To sesonger med vinteropplag i Saltebua før Bragdøya Kystlag ble stiftet sørget for det. Siste vinteren knakte det stygt i den skjeve brygga da vi heiste båten opp med den gamle krana….
En 4 hestekrefters motor får imidlertid lett en stri tørn når vinden er kontrari. Sommeren 2007 tok det 24 timer å tilbakelegge den samme strekningen.
Et nytt generasjonsskifte på eiersiden skjedde gradvis på begynnelsen av 1980-tallet ved at jeg fikk overta båten.
Som eier fikk jeg også anledning til å stifte nærmere bekjentskap med Bragdøya. To sesonger med vinteropplag i Saltebua før Bragdøya Kystlag ble stiftet sørget for det. Siste vinteren knakte det stygt i den skjeve brygga da vi heiste båten opp med den gamle krana….
Stadig nye erfaringer har blitt gjort når det gjelder hva som var ”best” av oljeprodukter.
Owatrol ble byttet ut med Internasjonals produkter, som igjen ble byttet ut med dekksolje. Deretter noen år med Clipper I og II. De siste sesongene har jeg sverget til en hjemmelaget blanding av rå linolje og terpentin, og så Clipper II som toppstrøk. Etter den relativt omfattende restaureringen av båten som ble foretatt på Bragdøya vinteren 2006-2007,
(se: http://home.online.no/~alindvig/repareretrebaat.cfm)
ble jeg imidlertid fristet til å bytte ut Clipper II som toppstrøk med Ravilakk. Nå ser det ut til at Ravilakk kommer til å være favoritten i noen år framover.
Nye generasjoner av mannskap kommer også til etter hvert, og det er hyggelig å se at de unge føler glede ved å ta vare på, og å bruke en gammel båt.
Nå tar 4 generasjon del i bruk og bevaring med stor glede, og 5 generasjon skal ut på sin første tur sommeren 2009! –Salige Farmor skulle ha visst ….
Noe av det første min far gjorde da han fikk båten rundt 1965, var å fjerne den gamle eksos-potta som stod ut fra babord side av motorkassa. I stedet koblet han kjølevannet inn på eksosrøret, og førte eksosen ut gjennom et rør akterut i skroget. Dette medførte at den flotte dunkelyden ble erstattet av en noe mer ”surklete plaskelyd”.
På slutten av 1990-tallet (før min far ble pensjonist på Jernstøperiet) fulgte han min oppfordring og lagde en ny eksospotte i støpejern. Resultat: Den gode gamle lyden var der igjen. At klangen ble som i gamle dager fikk vi bekreftet da ”Koggen” stevnet inn til brygga på Furuholmen i 2007. Der satt en av naboene, Einar, i stua og så på TV. Plutselig skakket han på hodet og sa til kona: ”Er det ikke koggen til Jens Abrahamsen jeg hører?”
Klart at man blir glad i en sånn båt.
Vil du se mer om "Koggen"? Følg i så fall denne lenken:
- eller logg inn på youtube og søk etter : gammel tresjekte.
Arve
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar