Strikketøyet

Før mobiltelefonens tid var det strikketøyet vi (damer) alltid hadde med oss i veska. Vi produserte babyluer, raggsokker, hønsestrikk (på 70-tallet) kjempelange skjerf, litt for trange gensere med striper i rosa og brunt, slumretepper (når vi trakk på årene) og sjøvotter. I klasserom, på togreiser, i syklubber, og på Hamresanden om sommeren - strikketøyet var med. Det ga både resultater og god samvittighet. Vi var flittige og satt ikke med tomme hender. På skolen hørte vi om Hans Nielsen Hauge, et forbilde når det gjeldt flid. Han kunne strikke og pløye samtidig.

Noen pasjonerte strikkere finnes i dag også. I kystlaget har vi Tale som strikker ullundertøy og nesevarmere, Annemor som samler på strikketøy og som også strikker på kafé, Grete som har utallige gensere på merittlista og Kari L som vant den lokale strikkekonkurransen med en selvstrikket robåt! Flere av kystlagets karer har også teken med pinnene og egenproduserte plagg av villsaugarn.

Strikketøyet på bildet tilhører, eller tilhørte, Helga. Det har sikkert forlengst forvandlet seg til plagg- og er altså ikke strikketøy mer.

Kvinneguiden.no skrev i november 2008 at strikketøyet er det hotteste av det hotte ... og at tykke strikkesokker ser kult ut når de stikker opp av støvletter eller fjellboots. Så vet vi det. Etter leirraset i Namsos var strikketøyet noe av de beboerne reddet ut fra husene sine, og noen tar strikketøyet med seg i graven

For meg personlig er strikketøyet for lengst et kulturminne. Et minne om såre fingertupper og om vottene med flettstrikk og perlestrikk, der den ene ble dobbelt så stor som den andre. Om håndarbeidsundervisningen i 4. klasse, den gang vi strikket små røde bamser mens fru Johansen leste høyt fra Sølvfaks, og senere i 7. klasse da vi hadde avansert til håndklær i lysegult bomullsgarn. Mine strikkepinner skal få hvile i fred for alltid.

Å strikke er ikke enkelt - kanskje det er derfor hjemmestrikkingen og kaféstrikkingen overlever på tross av rimelige ferdigvarer og mange andre ting å henge fingrene i. Strikkeoppskrifter er for mange av oss å sammenlikne med matematikk i skolen - fulle av uforståelige x- er og utregninger som ikke går opp til slutt. Kanskje burde vi ha fått ekstraundervisning eller gått på strikkeskole. Da kunne vi sagt som strikkefeen at å strikke er å leve.